Ei ung jente løftar fløyta opp mot munnen. Framfor Ragn sit heile flokken samla. Så plasserar ho fingrane, lett skjelvande, og trekkjer pusten. Og ein klangfull lyd fyller den store grotta.
I grotta Hohle Fels, som ligg i fjellområdet Schwaden i Tyskland, har arkeologar funne restar av ein eldgamal busetnad – av dei første menneska som kom til den nordlege halvdelen av Europa. Fløytene arkeologane fann der er daterte til for minst 35.000 år sidan.
Dei tilhøyrde den såkalla agrikulturen, som dominerte i Europa for mellom 42.000 og 28.000 år sidan. DNA-funn i desse grottene viser at dei tilhøyrte Y-haplogruppe I, rett nok er funna frå eit seinare tidspunkt enn fløytene.
Den eldste gruppa
Ein DNA-test avslører at nokre av gardbrukarane på Harnes fleire ti-tusen år seinare hadde sine røter i Y-haplogruppe I.
“Haplogroup I is the oldest major haplogroup in Europe and in all probability the only one that originated there (apart from very minor haplogroups like C6 and deep subclades of other haplogroups). It is thought to have arrived from the Middle East as haplogroup IJ sometime between 40,000 and 30,000 years ago, and developed into haplogroup I approximately 25,000 years ago.”
Kjelde: Specific European Y-Chromosome Haplotype I and its subclasses: migrations and modern prevalence
Om nokon av desse forfedrene til Harnes-brukarane høyrde lyden av fløyter i denne grotta, får vi kanskje aldri vite sikkert. Men fløytene var nok med dei. Forskarar ser bruken av avanserte musikkinstrument som ein sterk indikasjon på at dei tidlege menneskene allereie hadde utvikla eit intellekt nær det folk har i dag.
Edit
I ytterkanten av isen
Grottene låg i utkanten av isen som dekte den nordlege delen av Europa fram til for rundt 12.000 år sidan.
Då isen trakk seg tilbake, fulgte menneska etter reinen som trakk nordover. I fleire omgangar flytta grupper inn og ut av det som seinare vart kalla Noreg. Nye, kalde periodar gjorde at dei til tider flytta sørover igjen. Men så snart klima vart mildare, var det nye pionerar som søkte mot områda i nord.
Gruppa som budde på Måsvikremma på Harnes for 9.000 år sidan, som du kan lese om i neste kapittel, kan ha vore ei av desse.
Haplogruppe I fekk etterkvart undergruppa I1.
“Haplogroup I1 is the most common I subclade in northern Europe. It is found mostly in Scandinavia and Finland, where it typically represent over 35% of the male Y-chromosomes. Associated with the Norse ethnicity, I1 is found in all places invaded by ancient Germanic tribes and the Vikings. (…) Men belonging to this haplogroup all descend from a single ancestor who lived between 10,000 and 8,000 years ago.”
Kjelde: Specific European Y-Chromosome Haplotype I and its subclasses: migrations and modern prevalence
DNA viser veg
DNA-testen viser at mennene vi seinare møter i Gjerde-slekta på Harnes tilhøyrer undergruppa Y-haplogruppe I-m253.
Om opphavet til denne gruppa, skriv biologen Matteo Fabbri ved Universitetet i Ferrara i Italia:
“A new study in 2015 estimated the origin as between 3,470 to 5,070 years ago or between 3,180 to 3,760 years ago, using two different techniques. It is suggested that it initially dispersed from the area that is now Denmark.”
Kjelde: Specific European Y-Chromosome Haplotype I and its subclasses: migrations and modern prevalence
Studiet det blir vist til: Large-scale recent expansion of European patrilineages shown by population resequencing
Det er rett nok fleire teoriar på opphavet til denne gruppa. Om teorien over stemmer, så har I-m253 vore knytt til framveksten av jordbruket i Skandinavia.
Den såkalla klokkebegerkulturen som skal ha vore den første metallkulturen i Vest-Europa.
Klokkebegerkulturen etablerte seg i Vest-Skandinavia for rundt 4.500 år sidan, og stod truleg bak jordbruksrevolusjonen som erstatta jeger-sankarkulturen her i landet.
“Nord-Jylland var et kjerneområde for klokkebegerkulturen, og i Norge var det Sørvest- og Vest-Norge som var de viktige områdene. Fordelingen av funnene viser at menneskene som levde på denne tiden, for første gang regelmessig krysset åpne havstrekninger som Skagerrak. Det var i denne fasen jordbruket og gårdsbebyggelsen spredde seg raskt gjennom Norge, i hvert fall til Midt-Norge, men antakelig så langt nord som Vesterålen. Havgående fartøy, metallteknologi og lagdelte samfunn er ellers viktige trekk. Det er gode grunner til å anta at de indoeuropeiske språkene ble etablert over store deler av Norge i denne perioden.”
Kjelde: Norgeshistorie.no
Første bøndene
Forfedrene til mellom andre Peder Nilsen Harnes (fødd 1791 på Harnes), som vi møter nokre tusen år seinare, kan altså ha vore mellom dei som innførte jordbruket her i landet. Truleg var dette nye grupper innvandrarar som pressa ut jegerane som prega landet i steinalderen.
Om det ikkje er funne spor etter denne kulturen på Harnes, så skal vi ikkje lenger enn til Giske på Sunnmøre for å finne mogelege restar. I masteroppgåva “Mjeltehaughellene – et klokkebegeruttrykk? Stil som uttrykk for sosial identitet”, påpeiker Anette-Sofie Sand Eriksen at gravhauen Mjeltehaugen på Giske vert vurdert som ein mogeleg indikasjon på spreiinga av kulturen til Nordvestlandet.
Men lenge før desse forfedrene kom til Vestlandet, budde det jegerar og sankarar på Harnes.
